Freecell skiller seg fra alle andre kabaler på ett avgjørende punkt: alle kortene ligger åpne fra start. Det er ingen skjulte kort, ingen trekkbunke og nesten ingen flaks. Nettopp derfor regnes Freecell som en av de mest tilfredsstillende kabalene som finnes — taper du, var det trekkene dine, ikke kortene.
Denne guiden gir deg de fullstendige reglene: hvordan brettet settes opp, hvordan du bygger, og strategien som gjør at du kan løse nesten hvert eneste opplegg.
Freecell er en av mange kabaler. Vil du se hele utvalget, finner du en oversikt i katalogen over forskjellige kabaler, og en bredere innføring i kabal og solitaire.
Hva er Freecell?
Freecell er en kabal for én spiller, spilt med en vanlig kortstokk på 52 kort.
Målet er det samme som i mange kabaler: å bygge opp fire grunnbunker, én for hver sort, fra ess til konge. Klarer du å få alle 52 kortene dit, har du vunnet.
Det som gjør Freecell spesiell, er to ting. For det første ligger alle kortene åpne fra første stund — du ser hele oppgaven foran deg. For det andre har du fire frie celler: midlertidige lagringsplasser som gir deg friheten til å flytte kort ut av veien mens du planlegger.
Kombinasjonen betyr at Freecell nesten ikke handler om flaks. Det er en ren tankenøtt, og det er derfor mange foretrekker den fremfor 7’er kabal, der skjulte kort gjør at selv perfekt spill noen ganger taper.
Slik settes brettet opp
Brettet og reglene
Slik er Freecell satt opp
Tre områder, ett mål: få alle 52 kortene opp på grunnbunkene, sortert etter sort fra ess til konge.
Frie celler (4)
Øverst til venstre. Hver celle rommer ett kort av gangen — midlertidig lagring du bruker for å flytte om.
Grunnbunker (4)
Øverst til høyre. Én per sort. Bygges oppover, fra ess til konge. Her skal alle kort ende.
Tablået (8 kolonner)
Alle 52 kort, åpne. Fire kolonner med 7 kort, fire med 6. Bygges nedover i vekslende farge.
Reglene i klartekst
| Handling | Regel |
|---|---|
| Bygge i tablået | Nedover, i vekslende farge (svart 7 på rød 8) |
| Bygge grunnbunkene | Oppover, i samme sort, ess til konge |
| Flytte kort | Ett om gangen (flere via ledige celler) |
| Til en fri celle | Hvilket som helst toppkort, ett per celle |
| Tom kolonne | Hvilket som helst kort kan legges dit |
Tommelfingerregel: antall kort du kan flytte samlet = antall ledige celler + 1. Med to ledige celler kan du flytte tre kort som en enhet.
Brettet består av tre områder:
Tablået er hovedområdet, der alle 52 kort deles ut åpent i åtte kolonner. De fire første kolonnene får sju kort hver, de fire siste får seks kort hver. Til sammen blir det 52.
De frie cellene er fire tomme plasser øverst til venstre. Hver av dem kan holde ett enkelt kort, uansett sort og verdi.
Grunnbunkene er fire tomme plasser øverst til høyre — én for hver sort. Det er hit alle kortene til slutt skal, bygget oppover fra ess til konge.
Spiller du digitalt, settes alt opp automatisk. Vil du legge Freecell med ekte kort, deler du bare ut de åtte kolonnene selv og lar cellene og grunnbunkene stå tomme til å begynne med.
Reglene
Reglene er få, og de er logiske:
- I tablået bygger du nedover i vekslende farge. En svart sjuer kan legges på en rød åtter, en rød seks på den svarte sjueren, og så videre.
- På grunnbunkene bygger du oppover i samme sort: ess, to, tre … opp til konge.
- Du flytter ett kort om gangen. (Digitale versjoner lar deg flytte flere samlet, men bare hvis du har nok ledige celler til å gjøre det ett kort av gangen bak kulissene.)
- Til en fri celle kan du legge et hvilket som helst toppkort. Cellen rommer bare ett kort til du flytter det videre.
- En tom kolonne kan fylles med hvilket som helst kort du vil.
Kort i cellene og grunnbunkene kan hentes tilbake til tablået hvis det trengs — så lenge det følger byggereglene.
Hvor mange kort kan du flytte samtidig?
Selv om grunnregelen er «ett kort om gangen», kan du i praksis flytte en hel rekke hvis du har ledige celler å mellomlagre i. Tommelfingerregelen er enkel:
Antall kort du kan flytte samlet = antall ledige celler + 1.
Har du to ledige celler, kan du flytte en rekke på tre kort. Har du alle fire ledige, kan du flytte fem. Dette er grunnen til at ledige celler er så verdifulle, noe vi kommer til nå.
Strategi: slik vinner du oftere
Freecell er nesten alltid løsbar — men det betyr ikke at den er lett. Forskjellen mellom en tilfeldig spiller og en god en er stor: uten plan vinner de fleste rundt 30 prosent av spillene, mens erfarne spillere kommer over 80 prosent. Hele forskjellen ligger i planleggingen.
Her er de viktigste prinsippene:
- Hold cellene tomme så lenge du kan. Hver opptatt celle reduserer hvor mange kort du kan flytte samlet. Bruk dem som siste utvei, ikke første trekk. Prøv å holde minst to ledige.
- Frigi essene og toerne først. Grunnbunkene kan ikke starte uten essene. Ligger et ess dypt begravet, er hele den sorten blokkert til du får gravd det ut.
- En tom kolonne er gull. En tom tablåkolonne er mer verdifull enn en fri celle, fordi den kan romme lengre rekker. Jobb mot å tømme en kolonne.
- Ikke send kort til grunnbunkene for tidlig. Et kort du legger opp, kan du ikke lenger bruke til å bygge i tablået. Legg bare opp når det ikke blokkerer et trekk du trenger.
- Planlegg flere trekk fram. Siden alt er synlig, kan du ofte se en hel kjede av trekk som frigjør et begravd kort. Tenk gjennom rekkefølgen før du begynner.
Freecell mot andre kabaler
Det som skiller Freecell fra de fleste andre kabaler, er den åpne informasjonen:
| Freecell | 7’er kabal | Edderkoppkabal | |
|---|---|---|---|
| Kortstokker | 1 | 1 | 2 |
| Skjulte kort | Nei | Ja | Ja |
| Løsbare opplegg | Nesten alle | Ca. 82 % | Avhenger av sorter |
| Avgjøres av | Ferdighet | Flaks + ferdighet | Flaks + ferdighet |
Fordi Freecell mangler skjulte kort, er den den reneste ferdighetskabalen av de tre. Liker du følelsen av å løse en oppgave fremfor å håpe på riktig kort, er Freecell midt i blinken. Vil du heller ha den klassiske varianten med litt mer flaks, er 7’er kabal stedet, og for en tyngre tostokks-utfordring finnes edderkoppkabal.
Litt om spillets bakgrunn
Freecell i sin moderne form ble laget av Paul Alfille i 1978, på det tidlige datasystemet PLATO. Ideen om frie celler var det nye — den gjorde en ellers vanskelig kabal nesten alltid løsbar.
Spillet ble virkelig kjent da Microsoft la det inn i Windows på 1990-tallet, på samme måte som 7’er kabal fulgte med tidligere. For mange ble Freecell den kabalen man spilte på jobbdatamaskinen — og oppdaget at den krevde langt mer tankevirksomhet enn den klassiske varianten.
Vil du spille i dag, trenger du ingenting mer enn en kortstokk, eller en hvilken som helst kabal-app. Og leter du etter flere ting å spille alene, samler oversikten over kortspill for 1 alt du kan spille på egen hånd.
Kildehenvisninger
Reglene, oppsettet og opplysningene om løsbarhet er kontrollert mot følgende kilder:
- Wikipedia — FreeCell, regler, historie og løsbarhet
- BVS Solitaire — Freecell-regler, kortfattet og presis
- Solitaire Bliss — how to play FreeCell med strategi
- Solitaire.com — FreeCell-regler og reelle vinnerrater
Sist kontrollert: august 2026.
Vanlige spørsmål om Freecell
Hvor mange kort brukes i Freecell?
En vanlig kortstokk på 52 kort, alle delt ut åpent i åtte kolonner.
Hva er en «fri celle»?
En av fire midlertidige lagringsplasser der du kan legge ett kort av gangen mens du flytter om på resten.
Kan alle Freecell-spill vinnes?
Nesten. Så godt som hvert eneste opplegg er løsbart med riktig spill — bare et forsvinnende lite antall er umulige.
Hvorfor taper jeg da noen ganger?
Fordi løsbar ikke betyr lett. De fleste opplegg krever nøye planlegging, og et feiltrekk kan låse spillet selv om det i utgangspunktet var løsbart.
Hvor mange kort kan jeg flytte samtidig?
Så mange som antallet ledige celler pluss én. Med to ledige celler kan du flytte tre kort som en rekke.
Hva er forskjellen på Freecell og 7’er kabal?
I Freecell ligger alle kortene åpne, og nesten alt kan løses med ferdighet. I 7’er kabal er noen kort skjult, og flaksen spiller en større rolle.
Trenger jeg en app for å spille?
Nei. Freecell kan legges med helt vanlige kort på et bord, selv om de fleste spiller det digitalt.


