Kortstokken: oppbygning, størrelser og historien bak de 52 kortene

En kortstokk er 52 kort, fire sorter og tretten verdier. Bak den enkle oppskriften ligger seks hundre år med utvikling, og en gjenstand som er blitt så standardisert at den ser tilnærmet lik ut over hele verden.

Denne artikkelen tar for seg stokken som ting: hvordan den er satt sammen, hvilke størrelser og materialer den finnes i, hvor den kommer fra, og hvordan du får den til å vare.

Slik er kortstokken satt sammen

Regnestykket er enkelt: fire sorter ganger tretten verdier gir 52 kort. Legger du til to jokere, blir det 54.

De fire sortene

Her er det verdt å være presis på et punkt som skaper mye forvirring i kortspillregler: sort og farge er ikke det samme.

En sort er spar, hjerter, ruter eller kløver. En farge er rød eller svart. Står det i en regel at du skal legge «vekslende farge», betyr det rødt på svart. Står det «samme sort», betyr det for eksempel spar på spar.

De tretten verdiene

Ess, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, knekt, dame og konge.

Esset er spesielt fordi det oppfører seg ulikt fra spill til spill. I poker er det høyest. I kabal er det lavest. I noen spill kan det være begge deler, avhengig av hva som passer.

Knekt, dame og konge kalles samlet bildekort. Til sammen er det tolv av dem i stokken.

Jokerne

Jokeren er det yngste kortet i stokken. Den kom til i USA på 1860-tallet, opprinnelig som et ekstra trumfkort i spillet euchre, og spredte seg derfra til stokker over hele verden.

De fleste spill bruker den ikke i det hele tatt. Legger du kabal, tar du den ut. I andre spill er den det mest verdifulle kortet i hele stokken.

At det følger med to jokere er praktisk begrunnet: én er ofte reserve, og enkelte spill trenger begge.

Størrelser og materialer

Valget mellom poker- og bridgestørrelse handler om hvor mange kort du holder samtidig.

I poker har du to kort på hånden, og da er bredden ingen ulempe. I bridge har du tretten. Da blir vifta i hånden så bred at de smalere kortene er en reell fordel.

Skal du kjøpe én stokk til allmenn bruk, er pokerstørrelse tryggest. Den passer til alt, og tilbehør som kortlommer og stokkemaskiner er som regel laget for den.

Overflaten betyr mer enn folk tror

Kort med helt glatt overflate klistrer seg sammen. Derfor har gode kortstokker en bearbeidet overflate — enten et fint mønster preget inn i kartongen, eller et lag som gir mikroskopiske luftlommer.

Effekten er at kortene glir mot hverandre i stedet for å henge seg opp. Det er hele forskjellen mellom en stokk som stokkes lett og en som ikke gjør det.

Hvor kortstokken kommer fra

Opphavet er ikke fullt ut kjent, men hovedtrekkene er det bred enighet om.

Fra Kina til Europa

De tidligste kjente spillkortene oppsto i Kina, sannsynligvis under Tang-dynastiet på 800-tallet. De lignet lite på dagens kort og var nærmere spillepenger eller dominobrikker.

Derfra spredte kortene seg vestover. Det viktigste mellomleddet var mamlukkenes Egypt, der det fantes en stokk på 52 kort fordelt på fire sorter: beger, mynter, sverd og polokøller — med ti tallkort og tre hoffkort i hver sort.

Strukturen er lett gjenkjennelig, og det er derfor de fleste historikere regner denne stokken som den direkte forløperen til vår.

Kortene kom til Europa rundt 1370. De første skriftlige omtalene dukker opp på 1370-tallet i italienske, franske, sveitsiske og belgiske kilder, og fra da av sprer de seg raskt.

Et av de mest siterte tidlige vitnesbyrdene er et latinsk håndskrift fra 1377, skrevet av en tysk munk i et sveitsisk kloster, som beskriver både kortene og flere spill man kunne spille med dem.

Den franske stokken vinner

Europa utviklet raskt egne sortsystemer. Italia og Spania fikk sverd, staver, beger og mynter. Tyskland fikk eikenøtter, løv, hjerter og bjeller.

Rundt 1480 laget franske kortmakere sitt eget system, avledet fra det tyske. Det avgjørende var ikke symbolikken, men produksjonen: de franske sortene besto av enkle, flate former som lot seg trykke med sjablong i stedet for å skjæres i tre for hver enkelt sort.

Franske kort ble dermed langt billigere å lage. Det er hovedgrunnen til at nettopp dette systemet vant fram, og senere ble videreutviklet av britiske og amerikanske produsenter til den stokken som brukes over hele verden i dag.

Damen finnes bare i den franske stokken

Dette er en detalj få kjenner til. Mamlukkortene hadde tre hoffkort, og alle tre var menn. Det samme gjaldt de italienske, spanske og tyske stokkene.

Damen dukket først opp i italienske tarotkort på midten av 1400-tallet, og noen tyske stokker byttet ut konger med damer. Men det var den franske stokken som gjorde dronningen til en fast del av oppsettet.

Hver gang du legger ut en dame, holder du altså i et lite stykke fransk kortmakerhistorie.

Myten om de 52 ukene

Du har sannsynligvis hørt den: 52 kort for årets 52 uker, fire sorter for de fire årstidene, tretten kort for månesyklusene, og summen av alle kortverdiene blir 365 som årets dager.

Det er en fin historie, og den sirkulerer i utallige artikler. Men den er en etterrasjonalisering.

Stokkens sammensetning vokste fram gjennom praktiske valg hos kortmakere over flere hundre år, og deckstørrelsen varierte lenge mellom 24 og 78 kort. Kalendersymbolikken ble lagt til i ettertid av folk som la merke til at tallene passet.

Det gjør den ikke mindre morsom å fortelle — men den forklarer ikke hvorfor stokken ser ut som den gjør.

Andre kortstokker

Den franske stokken er ikke enerådende. Disse møter du fortsatt:

Skal du spille et eldre europeisk spill, hender det oppskriften ber deg fjerne kort fra en vanlig stokk i stedet for å skaffe en spesialstokk. Å ta ut toere til seksere gir deg en 32-kortstokk.

Hvor mange kort trenger du?

Bruker du to stokker sammen, må baksidene være like. Bruker du to stokker der hver spiller trenger sin egen, må baksidene være ulike — ellers lar ikke kortene seg sortere tilbake etterpå.

Stell og oppbevaring

En kortstokk av papp med plastbelegg har begrenset levetid, men den kan forlenges betraktelig:

• Hold hendene tørre og rene. Fett fra fingrene er det som ødelegger kort raskest.
• Ikke bøy kortene. Den mest utbredte stokkemetoden med bue bryter ned kortene fortere enn noe annet.
• Legg dem tilbake i esken. Kort som ligger løst i en skuff får bøyde hjørner på kort tid.
• Hold dem unna sollys og fuktighet. Sollys bleker baksiden, og fukt får laget til å skille seg.
• Bytt hele stokken samtidig. Et nytt kort i en gammel stokk er umiddelbart gjenkjennelig fra baksiden.

Skal kortene brukes ute, i båt eller på hytta, er plastkort verdt merprisen. De tåler både vann og søl, og kan tørkes av.

Å stokke kortene

Det finnes flere metoder, og de er ikke like effektive.

Overhåndsstokking er den de fleste bruker: du tar en bunke i hånden og lar små porsjoner falle. Den er skånsom mot kortene, men blander dårlig. Det trengs mange gjentakelser før rekkefølgen er reelt tilfeldig.

Rifflestokking er den der stokken deles i to og kortene flettes sammen. Den blander vesentlig bedre. Matematisk arbeid på området antyder at rundt sju gode rifflestokkinger skal til før en stokk kan regnes som godt blandet.

Kutting blander ikke i det hele tatt. Den flytter bare et sammenhengende parti fra bunn til topp, og brukes i praksis som en høflighetsgest mellom givere.

Legger du kabal og opplever at den aldri går opp, er utilstrekkelig stokking en av de vanligste årsakene.

Hva du kan bruke stokken til

En vanlig kortstokk er trolig det billigste underholdningsutstyret som finnes. For under hundre kroner har du tilgang til flere hundre spill.

Er dere to, finnes det et stort utvalg kortspill for 2 som fungerer med akkurat de 52 kortene du allerede har. Skal flere være med, eller er noen av dem barn, er det verdt å begynne med enkle kortspill som kan læres på fem minutter.

Er du alene, er 7’er kabal klassikeren. Og vil du prøve et av de gamle spillene som har formet hele sjangeren, er whist et naturlig sted å starte.

Vanlige spørsmål om kortstokken

Hvor mange kort er det i en kortstokk?
52 kort fordelt på fire sorter med tretten kort i hver. Med to jokere blir det 54.

Hva er forskjellen på sort og farge?
Sort er spar, hjerter, ruter eller kløver. Farge er rød eller svart. Skillet er viktig i mange kortspillregler.

Hvor mange bildekort finnes i en stokk?
Tolv. Knekt, dame og konge i hver av de fire sortene.

Hva er forskjellen på poker- og bridgestørrelse?
Bare bredden. Pokerkort er 63,5 mm brede, bridgekort 57 mm. Begge er 88,9 mm høye.

Er plastkort verdt merprisen?
Ved mye bruk, ja. De tåler vann, kan vaskes og varer i årevis, mens en pappstokk brukes opp i løpet av noen måneder.

Hvor mange ganger må jeg stokke?
Rundt sju gode rifflestokkinger regnes som nok til at rekkefølgen er tilfeldig. Overhåndsstokking krever langt flere.

Stemmer det at de 52 kortene står for årets uker?
Nei. Det er en historie som ble lagt til i ettertid. Stokkens sammensetning kom av praktiske hensyn hos kortmakere gjennom flere hundre år.