Ludo: regler, oppsett og de vanligste husreglene

Ludo er trolig det brettspillet flest nordmenn har spilt. Du trenger et brett, en terning og fire brikker hver, og et barn på fem år er med fra første kast.

Samtidig er det spillet flest krangler om. Grunnen er enkel: Ludo har aldri hatt én fasit i Norge. Regelarket i esken sier én ting, familien din har alltid gjort noe annet, og begge deler oppleves som «de riktige reglene».

Her er både grunnreglene og en gjennomgang av husreglene — så dere kan bli enige før partiet i stedet for midt i det.

Slik ser brettet ut

Ludobrettet er formet som et kryss med fire armer, én i hver farge.

• Startfeltet er hjørnet der dine fire brikker står før de kommer i spill.
• Rundbanen er den felles ruta rundt hele brettet — 52 ruter som alle spillerne deler.
• Startruta er den første ruta du kommer ut på, i din egen farge.
• Målgangen er den fargede stripen inn mot midten. Bare brikker i din farge kan gå inn der.
• Målet er midten av brettet.

Alle går samme vei rundt banen. Forskjellen er hvor dere begynner, og hvor dere svinger av.

Slik spiller dere

1. Sett brikkene i startfeltet. Fire brikker per spiller, alle i samme farge.
2. Bestem hvem som begynner. Vanligvis den som slår høyest.
3. Kast terningen når det er din tur, og flytt deretter.
4. Turen går med klokka.

Å komme ut

Dette er regelen alle kan: du må slå en sekser for å få en brikke ut på startruta.

Slår du sekser, får du kaste på nytt. Det gjelder hver gang, ikke bare den første.

Det betyr at et Ludo-parti kan starte tregt. Har du uflaks, sitter du med fire brikker i startfeltet mens de andre allerede er godt i gang.

Å flytte

Flytt en brikke like mange ruter som terningen viser, med klokka rundt banen.

Har du flere brikker ute, velger du selv hvilken du flytter. Kan du ikke flytte i det hele tatt, går turen videre.

Å slå ut

Lander du på en rute der det står én av motstanderens brikker, blir den slått ut. Brikken går tilbake til eierens startfelt og må ut på nytt med en sekser.

Dette er hele spenningen i Ludo. En brikke som er tre ruter fra mål kan sendes helt tilbake til start.

Du kan aldri slå ut dine egne brikker.

Å komme i mål

Når brikken har gått hele runden, svinger den inn i målgangen i sin egen farge.

Her gjelder en viktig regel: du må slå eksakt riktig tall for å komme inn i målet. Slår du for høyt, kan ikke brikken flytte, og du må bruke kastet på en annen brikke — eller stå over.

Den første som får alle fire brikkene i mål, vinner.

Husreglene

Grunnreglene over er de alle er enige om. Alt annet varierer, og det er verdt å vite hvilke varianter som finnes.

Sperre

Står to av dine egne brikker på samme rute, danner de en sperre. Ingen kan passere den — heller ikke du selv.

Dette er den mest utbredte tilleggsregelen i Norge, og den forandrer spillet betydelig. En godt plassert sperre rett foran motstanderens startrute kan låse ham ute i lang tid.

Noen spiller uten sperre i det hele tatt. Da blir partiene kortere og mer tilfeldige.

Tre seksere på rad

Den vanligste varianten er at tre seksere etter hverandre gjør at turen ryker, og at den tredje sekseren ikke får brukes.

Noen skjerper den: den brikken du sist flyttet, må tilbake til startfeltet. Det gjør sekserflaks til en reell risiko.

Trygge ruter

Mange ludobrett har markerte ruter der brikker ikke kan slås ut. Har brettet deres slike markeringer, er det naturlig å bruke dem.

Har det ikke det, må dere bli enige. Særlig ett spørsmål går igjen: er din egen startrute trygg? De fleste spiller at den ikke er det.

Må man flytte?

Hovedregelen er ja: kan du flytte, skal du flytte. Du kan ikke velge å stå over fordi trekket er ufordelaktig.

Dette er verdt å slå fast tidlig, for det er nettopp her diskusjonene oppstår mot slutten av et parti.

Taktikk som faktisk hjelper

Ludo er et flakspill, men ikke bare. Med fire brikker ute har du valg hver eneste tur, og valgene teller.

• Få flere brikker ut tidlig. Med bare én brikke på banen har du ingen valg — du må flytte den, uansett hvor dumt det er.
• Tell rutene til motstanderen. Står en fiendtlig brikke seks ruter foran deg, er du i faresonen. Står den syv unna, er du trygg den turen.
• Ikke stopp rett foran andres startrute. Det er den farligste ruta på hele brettet, fordi hver sekser gir motstanderen en ny brikke der.
• Bruk sperrer offensivt. Spiller dere med sperre, er ruta rett foran motstanderens startrute det beste stedet å legge en.
• Ikke send alle inn i målgangen med én gang. En brikke i målgangen kan ikke slå ut noen. Har du ledelsen, kan det lønne seg å holde én brikke ute som trussel.
• Prioriter å slå ut fremfor å flytte langt. Å sende en motstander tilbake til start er nesten alltid verdt mer enn seks ruter fremgang.

Hvor Ludo kommer fra

Ludo er langt eldre enn brettet i skapet ditt antyder.

Forgjengeren heter Pachisi og stammer fra India, med kilder som strekker seg tilbake til minst 500-tallet. Det ble spilt på et korsformet klede, med cowrie-skjell i stedet for terning og trebrikker som spillebrikker.

Spillet hadde høy status. Mogulkeiseren Akbar, som styrte India på slutten av 1500-tallet, skal ha spilt en versjon i naturlig størrelse i palassgården sin — med mennesker fra hoffet som brikker.

Fra India til England

Britiske offiserer og embetsmenn møtte Pachisi under kolonitiden og tok det med hjem. Men reglene var for kompliserte for et vestlig publikum, med makkerspill og skjell som terning.

I 1896 tok engelskmannen Alfred Collier patent på en forenklet utgave, som han kalte Royal Ludo. Navnet kommer fra latin: ludo betyr «jeg spiller».

Colliers endringer er nettopp de som gjør spillet så lett tilgjengelig i dag. Han byttet ut skjellene med én vanlig terning, fjernet makkerspillet, forenklet utslåingsreglene — og innførte kravet om å slå en sekser for å komme ut.

Nesten alt du kjenner som Ludo, er altså hans forenkling av et spill som allerede var over tusen år gammelt.

Samme spill, ulike navn

Ludo hører til en familie av spill som finnes over hele verden:

Reglene varierer noe mellom dem, men grunnidéen er den samme: få brikkene dine rundt banen og hjem, og slå ut de andre underveis.

Er Ludo bare flaks?

Delvis. Terningen bestemmer mye, og et parti kan avgjøres av at én spiller slår tre seksere på rad.

Men det er en utbredt misforståelse at spillet er ren flaks. Med fire brikker ute tar du et valg hver eneste tur, og over et helt parti utgjør de valgene en forskjell. Å vurdere risiko — hvor langt unna er den nærmeste fienden, tåler jeg å bli slått ut her — er en reell ferdighet.

Det som er sant, er at ferdighet betyr mindre i Ludo enn i de fleste andre brettspill. Det er også derfor det fungerer så godt på tvers av aldre: en femåring kan slå en voksen, og det skjer ofte nok til at det oppleves rettferdig.

Andre spill i samme sjanger

Ludo er i bunn og grunn et terningspill med brett. Liker dere den kombinasjonen av flaks og enkle valg, finnes det flere gode terningspill som fungerer med samme aldersspenn.

Vil dere ha noe med mer strategi og lengre spilletid, er Monopol den klassiske neste stoppen — og Sequence er et godt mellomsteg, med enkle regler og betydelig mer taktikk.

Skal spillekvelden ha flere alternativer på bordet, finnes det en oversikt over populære brettspill for ulike aldre og gruppestørrelser.

Vanlige spørsmål om Ludo

Må man slå sekser for å komme ut?
Ja, det er hovedregelen. Noen familier spiller at også femmer slipper en brikke ut, men det er en husregel.

Får man kaste på nytt etter en sekser?
Ja. Slår du sekser, kaster du igjen. De fleste spiller at tre seksere på rad gjør at turen ryker.

Kan man slå ut sine egne brikker?
Nei. Egne brikker på samme rute danner i mange varianter en sperre i stedet.

Må man ha eksakt tall for å komme i mål?
Ja. Slår du høyere enn antall ruter som gjenstår, kan brikken ikke flytte.

Hvor mange spillere kan være med?
To til fire. Med to spillere anbefales det å sitte på motsatt side av brettet.

Er brikker i målgangen trygge?
Ja, i de aller fleste varianter. Når brikken først har svingt inn i sin egen målgang, kan ingen nå den.

Hvor kommer Ludo fra?
Fra det indiske spillet Pachisi, som er over tusen år gammelt. Den moderne utgaven ble patentert i England i 1896.