Klondike: historien bak verdens mest spilte kabal

Klondike er kabalen nesten alle har spilt, uten nødvendigvis å vite at den heter det. Det er spillet som fulgte med Windows i tretti år, det de fleste mener når de sier «solitaire», og det samme spillet nordmenn kaller 7’er kabal.

Denne artikkelen handler ikke først og fremst om reglene — dem finner du i vår gjennomgang av 7’er kabal. Her handler det om det andre: hvor navnet kommer fra, hvordan et lite dataprogram gjorde kabalen til verdens mest spilte spill, og hva forskningen faktisk sier om hvor ofte den går opp.

Klondike, solitaire eller 7’er kabal?

Først, siden dette forvirrer mange: det er tre navn på samme spill.

Klondike er det internasjonale navnet, brukt i engelskspråklig faglitteratur og av kabalmiljøet. Solitaire er det amerikanske hverdagsordet, som for de fleste betyr nettopp Klondike selv om det egentlig dekker alle kabaler. 7’er kabal er det vanlige norske navnet, etter de sju kolonnene spillet deles ut i.

Når noen sier at de «spiller solitaire på PC-en», mener de nesten alltid Klondike. Det er denne ene kabalen som har blitt selve symbolet på hele sjangeren — og grunnen til det er en forbløffende konkret historie.

Hvor navnet kommer fra

Klondike har navnet sitt fra et sted: Klondike-regionen i Yukon nordvest i Canada.

I 1896 ble det funnet gull der, og i årene som fulgte dro rundt hundre tusen lykkejegere nordover i det som er blitt kalt Klondike-gullrushet. De færreste fant gull. Mange satt værfast gjennom lange vintre med lite annet å gjøre enn å vente.

Kabalen som bærer navnet, oppsto etter alt å dømme i dette miljøet, eller ble i det minste knyttet til det. Bildet passer godt: en gullgraver alene i en hytte, en kortstokk, og et spill der du «graver» deg nedover i kolonnene på jakt etter kortene du trenger. Om du «slår gull» eller ikke, avhenger av utdelingen.

Historien er ikke fullt ut dokumentert, men navnekoblingen til gullrushet er godt etablert, og den forklarer hvorfor spillet heter noe så spesifikt geografisk.

Kabalen som lærte verden å bruke datamus

Dette er den virkelige grunnen til at Klondike er verdens mest spilte kabal, og en av de mest vellykkede programvarehistoriene som finnes.

I mai 1990 lanserte Microsoft Windows 3.0. Med operativsystemet fulgte et lite kabalprogram, ganske enkelt kalt Solitaire. Det var Klondike.

Programmet var ikke ment som underholdning alene. På det tidspunktet hadde de aller fleste kontoransatte aldri brukt en datamus. Musen var en fremmed og litt skremmende ny greie, og folk stolte ikke på den.

Klondike løste det. Å dra et kort fra én kolonne til en annen lærte brukeren klikk-og-dra. Å dobbeltklikke et kort opp i grunnbunken lærte dem dobbeltklikk. Å flytte kort presist over skjermen trente opp finmotorikken med musen — og folk gjorde det frivillig, time etter time, fordi det var gøy.

Kabalen var altså i praksis en kamuflert opplæring i å bruke en datamus, forkledd som tidsfordriv.

Praktikanten og ikondesigneren

Programmet ble skrevet sommeren 1988 av Wes Cherry, som den gang var praktikant hos Microsoft. Han fikk aldri royalties for det, noe han siden har kommentert med et visst lakonisk humør.

Kortgrafikken ble tegnet av Susan Kare, designeren som også sto bak de originale ikonene på den første Macintosh-en. De små kortsymbolene hun laget for Windows-versjonen, ble sett av flere mennesker enn nesten noe annet grafisk arbeid i datahistorien.

Fra kontorsyndebukk til kulturarv

Solitaire ble raskt selve symbolet på bortkastet arbeidstid. Historier om ansatte som spilte kabal i stedet for å jobbe, ble en gjenganger, og enkelte bedrifter fikk IT-avdelingen til å fjerne programmet.

Men spillet overlevde alt. Det har ligget installert på godt over en milliard maskiner, og i 2019 ble Microsoft Solitaire tatt opp i World Video Game Hall of Fame — anerkjent som et av spillene som har betydd mest for hvordan vi bruker datamaskiner.

Går kabalen alltid opp?

Dette har vist seg å være et overraskende vanskelig matematisk spørsmål — så vanskelig at det en gang ble kalt «en av anvendt matematikks pinligheter» at ingen kunne svare på det.

Problemet er at antallet mulige spillveier i Klondike er astronomisk. Du kan ikke bare regne deg fram til svaret; du må la en datamaskin utforske trekkene.

Svaret kom i 2026

I februar 2026 ble en studie av forskerne Charlie Blake og Ian Gent publisert i Journal of Artificial Intelligence Research. Ved hjelp av et spesialbygd program kalt Solvitaire fastslo de løsbarheten for Klondike til 81,945 prosent — i den såkalte «thoughtful»-varianten, der spilleren kjenner plasseringen av samtlige kort fra start.

Det betyr at rundt ett av fem opplegg er umulig å løse, uansett hvor godt du spiller. Det er et matematisk tak: selv med full informasjon om hvor hvert kort ligger, er omtrent 18 prosent av utdelingene tapt fra første kort.

Hvorfor du vinner sjeldnere enn 82 prosent

Her er den viktige nyansen. Tallet på 82 prosent gjelder når du ser alle kortene. Det gjør du ikke i praksis.

I et vanlig spill ligger mange kort med billedsiden ned. Du tar valg uten å vite hva som skjuler seg, og noen av de valgene stenger veier du ikke visste fantes.

Derfor ligger den faktiske løsningsraten langt lavere: rundt 30 til 43 prosent når du snur ett kort om gangen, og bare 10 til 15 prosent når du snur tre.

To ting følger av dette. Når kabalen ikke går opp, er det ofte, men ikke alltid, dine egne valg som er årsaken — men rundt ett av fem opplegg var altså umulig uansett. Og velger du varianten med ett kort om gangen framfor tre, mangedobler du sjansen din.

Klondike på skjerm og med ekte kort

De fleste møter Klondike digitalt i dag, og det er verdt å vite at de to måtene ikke er helt like.

Løsningsratene som oppgis på nett, gjelder nesten alltid digital spilling med angrefunksjon. Legger du med ekte kort og ikke kan ta tilbake et trekk, går kabalen opp sjeldnere enn tallene tilsier.

Kort om reglene

Reglene er dekket i sin helhet i vår gjennomgang av 7’er kabal, men i korthet:

Du deler ut sju kolonner med henholdsvis ett til sju kort, der bare det øverste ligger med billedsiden opp. Målet er å bygge opp fire grunnbunker fra ess til konge, sortert etter sort. I kolonnene bygger du nedover i vekslende farge, og de resterende kortene snur du fra reservebunken.

Vil du ha hele oppsettet steg for steg, med bilder av bordet og de vanligste feilene, er regelartikkelen stedet.

Andre kabaler verdt å prøve

Er du glad i Klondike, finnes det flere kabaler som gir en litt annen opplevelse.

Freecell er den store kontrasten: der nesten hvert eneste opplegg er løsbart, og utfallet nesten utelukkende avhenger av deg. Edderkoppkabal går motsatt vei, med lengre og tyngre partier som utfordrer selv erfarne spillere.

Vil du forstå hvordan alle disse henger sammen, gir vår oversikt over kabal og solitaire en gjennomgang av de fire kabalfamiliene. Og leter du etter noe annet å gjøre alene med en kortstokk, finnes det flere kortspill for 1 som ikke er kabaler.

Vanlige spørsmål om Klondike

Er Klondike det samme som 7’er kabal?
Ja. Klondike er det internasjonale navnet, 7’er kabal er det norske, og solitaire er det amerikanske hverdagsordet. Det er samme spill.

Hvorfor heter det Klondike?
Etter Klondike-regionen i Canada, der det var gullrush fra 1896. Kabalen knyttes til lykkejegerne som spilte kort mens de satt værfast.

Er kabalen i Windows en Klondike?
Ja. Programmet Microsoft kalte Solitaire, og som fulgte med Windows fra 1990, er Klondike.

Hvor ofte går Klondike opp?
Rundt 82 prosent av oppleggene er løsbare hvis du kjenner alle kortene. I praksis, der noen kort ligger skjult, vinner spillere typisk 30–43 prosent med ett kort om gangen.

Er det flaks eller ferdighet?
Begge deler. Rundt ett av fem opplegg er umulig uansett. Blant de løsbare avgjør valgene dine om du faktisk klarer det.

Hva er forskjellen på å snu ett og tre kort?
Med tre kort om gangen får du sjeldnere tilgang til kortet du trenger, og løsningsraten faller til rundt 10–15 prosent. Ett kort om gangen er langt lettere.

Hvem lagde Windows-versjonen?
Programmet ble skrevet av praktikanten Wes Cherry i 1988, med kortgrafikk tegnet av Susan Kare, som også laget de originale Macintosh-ikonene.