Edderkoppkabal: regler og oppsett steg for steg

Edderkoppkabal legges med to kortstokker og ti kolonner, og målet er ikke å bygge oppover mot fire grunnbunker slik du kanskje er vant til. Her bygger du nedover, direkte på bordet, og ferdige rekker forsvinner av seg selv.

Kabalen er betydelig vanskeligere enn den vanlige. Til gjengjeld kan du selv velge hvor hard den skal være, ved å bestemme hvor mange sorter som er i spill.

Her er hele gjennomgangen — oppsett, gyldige trekk, de tre nivåene og de reglene folk oftest tar feil av.

Hva er edderkoppkabal?

Edderkoppkabal er en patiencekabal for én spiller, lagt med 104 kort fra to kortstokker.

Du deler ut 54 kort i ti kolonner. Målet er å samle alle kortene i åtte komplette rekker som går fra konge ned til ess, der hver rekke består av kort i samme sort.

Hver gang en slik rekke er komplett, forsvinner den fra bordet. Klarer du alle åtte, har kabalen gått opp.

Navnet kommer av edderkoppens åtte bein — like mange som de åtte rekkene du skal fullføre.

Slik skiller den seg fra vanlig kabal

Det siste punktet er verdt å merke seg: i edderkoppkabal finnes det ingen kastebunke og ingen frie plasser. Har du ikke plass i kolonnene, har du ikke plass noe sted.

Dette trenger du

• To vanlige kortstokker med 52 kort hver
• Jokerne tas ut
• Et stort bord — ti kolonner som vokser nedover krever mye plass

Skal du legge på papirbordet hjemme, kan det lønne seg å overlappe kortene tett. Kolonnene blir lange.

Slik lager du de enklere nivåene med ekte kort

Digitale versjoner lar deg velge nivå med et klikk. Med fysiske kort må du sette sammen stokken selv:

• 1 sort: bruk 104 kort av samme sort. I praksis er dette upraktisk med vanlige stokker, så mange spiller i stedet med alle kortene, men behandler alle sorter som like når de flytter kortrekker.
• 2 sorter: bruk bare svarte kort fra fire stokker, eller behandle alle røde kort som én sort og alle svarte som én sort.
• 4 sorter: to helt vanlige kortstokker. Dette er den opprinnelige varianten.

Slik legger du kabalen

1. Stokk begge kortstokkene godt sammen. 104 kort skal blandes som én stokk.
2. Legg ut ti kolonner. De fire første kolonnene får seks kort hver. De seks siste kolonnene får fem kort hver.
3. Snu det nederste kortet i hver kolonne, slik at det ligger med billedsiden opp. Alle andre kort ligger med billedsiden ned.
4. Legg de resterende 50 kortene i en reservebunke ved siden av.

Regnestykket går opp slik: 4 kolonner × 6 kort = 24, pluss 6 kolonner × 5 kort = 30. Til sammen 54 kort på bordet, og 50 igjen i bunken.

De 50 kortene i reservebunken deles ut i fem omganger på ti kort. Du får altså nøyaktig fem påfyll i løpet av kabalen — ikke flere.

Reglene for gyldige trekk

Å legge enkeltkort

Du legger et kort på et kort som er én verdi høyere. Sorten spiller ingen rolle her.

En sekser kan altså legges på hvilken som helst sjuer — spar, hjerter, ruter eller kløver.

Å flytte flere kort samtidig

Dette er kabalens viktigste regel, og den som skiller den fra alle andre:

Bare rekker der alle kortene har samme sort kan flyttes samlet.

Har du en synkende rekke som blander sorter, må kortene flyttes ett om gangen — og det går bare hvis det finnes et sted å legge hvert enkelt kort.

En rekke som består av spar 9, spar 8 og spar 7 kan flyttes samlet til en hvilken som helst tier. En rekke som består av spar 9, hjerter 8 og spar 7 kan det ikke.

Det er derfor de enkle nivåene er så mye lettere. Med bare én sort i spill er hver eneste synkende rekke automatisk flyttbar.

Ferdige rekker

Når du har bygget en komplett rekke fra konge ned til ess i samme sort, fjernes den fra bordet.

Rekkefølgen er: konge, dame, knekt, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, ess.

Rekken forsvinner automatisk i digitale versjoner. Legger du med ekte kort, tar du den vekk selv og legger den til side.

Åtte slike rekker er alt som skal til.

Tomme kolonner

Blir en kolonne tom, kan du legge hvilket som helst kort eller hvilken som helst gyldig rekke der.

Dette er regelen som oftest gjengis feil. Flere kilder påstår at bare en konge kan fylle en tom kolonne — men det er regelen fra 7’er kabal, ikke fra edderkoppkabal.

Tomme kolonner er den mest verdifulle ressursen du har. De fungerer som arbeidsplass der du kan sortere rekker som ellers ville vært låst.

Å dele ut fra reservebunken

Når du står fast, deler du ut ti nye kort — ett på toppen av hver kolonne, med billedsiden opp.

Her gjelder en viktig begrensning: du kan ikke dele ut hvis en av kolonnene er tom. Alle ti kolonnene må inneholde minst ett kort først.

Det tvinger fram en avveining. Du vil gjerne ha tomme kolonner å arbeide med, men du må fylle dem igjen før du kan hente nye kort.

Når er kabalen løst — og når er den låst?

Kabalen er løst når alle åtte rekkene er fullført og bordet er tomt.

Kabalen er låst når reservebunken er tom og det ikke finnes flere gyldige trekk. Da er det ikke mer å gjøre.

Det er verdt å være klar over at et enkelt dårlig trekk tidlig kan gjøre et ellers løsbart opplegg umulig — særlig på fire sorter, der rekkene er avhengige av hverandre på en måte som lett kollapser.

Hvor ofte går kabalen opp?

Her er en viktig presisering som mange sider hopper over: for 7’er kabal finnes det fagfellevurdert forskning som fastslår at rundt 82 prosent av oppleggene er teoretisk løsbare. Noe tilsvarende finnes ikke for edderkoppkabal.

Tallene som sirkulerer, kommer fra to helt ulike kilder: registrert spillstatistikk fra kabalsider, og forsøk med dataprogrammer som løser opplegg. De spriker betydelig, blant annet fordi sidene teller angrefunksjonen ulikt.

Bruk derfor tallene som en pekepinn på forskjellen mellom nivåene, ikke som eksakte sannsynligheter.

Taktikk som faktisk hjelper

• Bygg i samme sort når du kan. Et trekk som holder sorten ren er nesten alltid bedre enn et som ser ryddigere ut på kort sikt. Blandede rekker låser seg.
• Snu skjulte kort først. Hvert kort du avdekker gir deg nye muligheter. Et trekk som ikke avdekker noe, utsetter bare problemet.
• Jag etter en tom kolonne tidlig. Kolonne 5 til 10 har bare fem kort og er raskest å tømme.
• Tøm bordet før du deler ut. Hvert påfyll legger ti nye kort oppå alt du har bygget. Gå gjennom alle kolonnene to ganger før du henter nye kort.
• Ikke bygg på ess. Esset er lavest og kan ikke ta imot noe. Et ess på toppen av en kolonne er en blindvei til rekken er ferdig.
• Start med én sort. Reglene er identiske, så du lærer alt du trenger uten å tape ni av ti kabaler mens du gjør det.

Historien bak kabalen

Nøyaktig hvem som fant opp edderkoppkabalen, er ukjent. Den er langt yngre enn de klassiske europeiske kabalene, og alt tyder på at den oppsto i USA.

Den tidligste kjente omtalen er en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Games Digest fra november 1937. Artikkelen beskriver kabalen som allerede velkjent, noe som tyder på at den er eldre enn det.

Den tidlige varianten var ikke helt lik dagens. Der ble 50 kort delt ut i kolonnene, mot 54 i dag. Oppsettet vi kjenner nå, ble beskrevet i en regelsamling om kabaler fra 1949 — og det er dette året som vanligvis oppgis som kabalens fødsel.

Det er også blitt hevdet at kabalen var en favoritt hos den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, men opplysningen lar seg ikke etterprøve mot en sikker kilde.

Fra kortbord til datamaskin

Edderkoppkabalen var lenge en kabal for entusiaster. Det endret seg i 1998, da Microsoft la den inn i tilleggspakken Microsoft Plus! for Windows 98.

Den kom ikke med i Windows 2000, men ble lagt inn direkte i Windows ME og deretter i Windows XP i 2001. Det var med XP at kabalen for alvor slo gjennom.

Innen midten av 2000-tallet ble den omtalt som det mest spilte spillet på Windows-maskiner — foran den klassiske 7’er kabalen, som ellers hadde vært enerådende siden 1990.

Beslektede kabaler

Er du ny til kabaler, er 7’er kabal et naturlig sted å begynne før du går løs på denne. Vil du ha en kabal der flaks betyr langt mindre, er freecell det beste valget.

Det finnes også en samlet oversikt over forskjellige kabaler med ulik vanskelighetsgrad, og flere kortspill for 1 for deg som vil ha noe annet enn kabal å fordrive tiden med alene.

Vanlige spørsmål om edderkoppkabal

Hvor mange kort brukes i edderkoppkabal?
104 kort, altså to vanlige kortstokker uten jokere. 54 kort deles ut i ti kolonner, og 50 blir liggende i reservebunken.

Hva kan legges i en tom kolonne?
Hvilket som helst kort, eller hvilken som helst gyldig rekke. Regelen om at bare konger kan fylle tomme kolonner gjelder 7’er kabal, ikke denne kabalen.

Kan jeg flytte flere kort samtidig?
Bare hvis alle kortene i rekken har samme sort og ligger i synkende rekkefølge. Blandede rekker må flyttes ett kort om gangen.

Hvorfor kan jeg ikke dele ut nye kort?
Sannsynligvis fordi en av kolonnene er tom. Alle ti kolonnene må inneholde minst ett kort før du får dele ut.

Hvor mange ganger kan jeg dele ut fra reservebunken?
Fem ganger. Reservebunken inneholder 50 kort som deles ut ti om gangen.

Hvilket nivå bør jeg begynne med?
Én sort. Reglene er nøyaktig de samme på alle tre nivåene, så du lærer hele kabalen uten å tape nesten hver gang.

Går alle edderkoppkabaler opp?
Nei. En del opplegg er umulige uansett hvordan du spiller, og på fire sorter kan et enkelt tidlig feiltrekk ødelegge et ellers løsbart opplegg.