7’er kabal er den kabalen folk flest mener når de sier «kabal». Den legges med en helt vanlig kortstokk, den tar rundt et kvarter, og navnet kommer av de sju kolonnene du starter med.
Reglene er få, men flere av dem er lette å ta feil av — særlig hva som får ligge i en tom kolonne, og hva som egentlig skjer når du snur tre kort om gangen. Her er hele gjennomgangen.
Hva er 7’er kabal?
7’er kabal er en patiencekabal for én spiller. Du legger ut 28 kort i sju kolonner og skal flytte alle 52 kortene opp i fire grunnbunker, sortert etter sort fra ess til konge.
Underveis bygger du midlertidige sekvenser nedover i kolonnene, med vekslende farge. De sekvensene er ikke målet i seg selv — de er verktøyet du bruker for å grave fram kortene som ligger med billedsiden ned.
Kabalen kombinerer flaks og planlegging. Utdelingen avgjør mye, men hvilken rekkefølge du gjør trekkene i, avgjør resten.
Kabalen har mange navn
Dette skaper mye forvirring, så det er verdt å slå fast med én gang: alle navnene under viser til nøyaktig samme kabal.
| Navn | Hvor det kommer fra |
|---|---|
| 7’er kabal | De sju kolonnene i oppsettet |
| Syverkabalen | Norsk variant av samme navn |
| Klondike | Det internasjonale navnet |
| Windows-kabal | Versjonen som fulgte med Windows fra 1990 |
| Vanlig kabal | Dagligtale, fordi den er den mest kjente |
| Solitaire | Det engelske samlebegrepet, brukt om denne kabalen spesielt |
Dette trenger du
- En vanlig kortstokk med 52 kort
- Jokerne tas ut
- Et bord eller en flate med plass til sju kolonner ved siden av hverandre
Kolonnene blir lange utover i kabalen, så du trenger mer plass enn du tror. Legger du på et lite bord, kan du overlappe kortene tettere.
De fire områdene på bordet
Bordet foran deg
De fire områdene i 7’er kabal
Alle 52 kortene ligger i ett av fire områder. Kjenner du disse, forstår du hele kabalen.
Byggestablene
Sju kolonner med 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 kort. Bare det nederste kortet i hver kolonne ligger med billedsiden opp.
Grunnbunkene
Fire plasser, én per sort. Her bygger du oppover fra ess til konge. Kabalen er løst når alle fire er fulle.
Reservebunken
Kortene som ikke ble delt ut. Ligger med billedsiden ned, og du snur fra den når du står fast.
Kastebunken
Her havner kortene du snur fra reservebunken. Bare det øverste kortet kan spilles.
Slik deles de sju kolonnene ut
| Kolonne | Antall kort | Med billedsiden opp |
|---|---|---|
| 1 | 1 | 1 |
| 2 | 2 | 1 |
| 3 | 3 | 1 |
| 4 | 4 | 1 |
| 5 | 5 | 1 |
| 6 | 6 | 1 |
| 7 | 7 | 1 |
Til sammen 28 kort på bordet. De resterende 24 blir reservebunken.
Begrepene går igjen i alle beskrivelser av kabalen, og de er verdt å lære før du starter:
- Byggestabler er de sju kolonnene. Kalles også tablået.
- Grunnbunker er de fire bunkene du bygger opp fra ess til konge. Det er hit alle kortene skal til slutt.
- Reservebunken er kortene som ikke ble delt ut. Kalles også talongen eller kortstokken.
- Kastebunken er der kortene fra reservebunken havner når du snur dem.
Slik legger du kabalen
- Stokk kortene godt. En dårlig stokket kortstokk gir ofte en kabal som ikke går opp.
- Legg ut første kolonne: ett kort med billedsiden opp.
- Legg ut kolonne to til sju med henholdsvis 2, 3, 4, 5, 6 og 7 kort. I hver kolonne ligger bare det ytterste kortet med billedsiden opp — resten ligger med billedsiden ned under.
- Legg de resterende 24 kortene i en bunke med billedsiden ned. Dette er reservebunken.
- Sett av plass til fire grunnbunker over kolonnene. De er tomme når du starter.
Til sammen ligger det 28 kort i kolonnene og 24 i reservebunken.
Reglene for gyldige trekk
I byggestablene
Du bygger nedover i verdi med vekslende farge. Rødt på svart, svart på rødt.
En svart åtter kan altså ta imot en rød sjuer — enten en ruter sju eller en hjerter sju. Den kan ikke ta imot en svart sjuer.
Hele sekvenser kan flyttes samlet, så lenge de allerede følger regelen om synkende verdi og vekslende farge.
Kort med billedsiden ned
Når det siste synlige kortet i en kolonne flyttes vekk, snur du kortet under. Det er nå i spill på lik linje med alle andre kort.
Å frigjøre disse kortene er egentlig hele oppgaven i kabalen. Grunnbunkene fylles nesten av seg selv når kolonnene først løsner.
Tomme kolonner
Blir en kolonne helt tom, kan bare en konge flyttes dit — eller en sekvens som starter med en konge.
Dette er regelen flest bommer på. En tom kolonne er ikke et fritt lagerrom, og du kan ikke parkere hvilket som helst kort der.
Grunnbunkene
Grunnbunkene bygges oppover i verdi innenfor én sort, fra ess til konge:
ess – 2 – 3 – 4 – 5 – 6 – 7 – 8 – 9 – 10 – knekt – dame – konge
Ess er de eneste kortene som kan starte en grunnbunke. Alle fire grunnbunker holder én sort hver hele veien.
Du kan også flytte et kort tilbake fra en grunnbunke ned i en byggestabel hvis du trenger det der. Noen spiller uten den muligheten — bli enig med deg selv før du starter.
Reservebunken: ett kort eller tre
Når du ikke finner flere trekk på bordet, snur du fra reservebunken. Det finnes to måter, og de gir helt ulik vanskelighetsgrad.
| Variant | Slik gjør du | Vanskelighet |
|---|---|---|
| Ett kort om gangen | Snu ett kort til kastebunken. Det er umiddelbart spillbart. | Lettere. De fleste spillere løser rundt 30–40 % av kabalene. |
| Tre kort om gangen | Snu tre kort samlet. Bare det øverste kan spilles. | Vanskeligere. Løsningsraten faller til rundt 10–15 %. |
Grunnen til at tre-kort-varianten er så mye hardere, er at to av tre kort blir liggende utilgjengelige i hver runde gjennom bunken. Nyttige kort blir begravd.
Når reservebunken er tom, snur du kastebunken og bruker den som ny reservebunke. Hvor mange ganger du får lov til det, varierer: den vanlige varianten gir ubegrenset antall runder, mens poengvarianter ofte begrenser det til én eller tre.
Når er kabalen løst — og når er den låst?
Kabalen er løst når alle 52 kortene ligger i grunnbunkene, ess til konge i hver sort.
Kabalen er låst når du har gått gjennom hele reservebunken uten å finne et eneste gyldig trekk. Da er det ikke mer å gjøre, og du legger på nytt.
En god tommelfingerregel: har du kjørt gjennom bunken to–tre ganger uten at et eneste nytt kort har blitt snudd i kolonnene, er kabalen med stor sannsynlighet død.
Hvor ofte går kabalen egentlig opp?
Dette er kanskje det mest misforståtte ved kabalen. Det finnes to helt ulike tall, og de måler forskjellige ting.
| Hva som måles | Andel |
|---|---|
| Opplegg som er teoretisk løsbare, med full kunnskap om alle kort | ca. 82 % |
| Opplegg som ikke kan løses uansett | ca. 18 % |
| Faktisk løsningsrate blant spillere, ett kort om gangen | ca. 30–40 % |
| Faktisk løsningsrate blant spillere, tre kort om gangen | ca. 10–15 % |
Tallet på 82 prosent kommer fra dataanalyse der maskinen kjenner plasseringen av samtlige kort på forhånd — altså en teoretisk øvre grense. Som spiller ser du ikke kortene som ligger med billedsiden ned, og derfor havner du langt under.
Med andre ord: når kabalen ikke går opp, er det statistisk sett like ofte dine valg som utdelingen. Men i omtrent én av fem tilfeller var den umulig fra første kort.
Taktikk som faktisk hjelper
- Snu kort med billedsiden ned først. Et trekk som avdekker et skjult kort er nesten alltid bedre enn et trekk som ikke gjør det.
- Prioriter de lange kolonnene. Kolonne 6 og 7 har flest skjulte kort. Åpner du dem tidlig, får du langt flere muligheter senere.
- Ikke send alt til grunnbunkene med én gang. Lave kort er nyttige i kolonnene. Sender du en toer opp for tidlig, mister du et sted å legge en ess-farget treer.
- Tenk før du tømmer en kolonne. En tom kolonne er verdiløs uten en konge å fylle den med. Har du ingen tilgjengelig konge, kan det være bedre å vente.
- Velg ett kort om gangen som nybegynner. Løsningsraten er tre til fire ganger høyere, og du lærer reglene raskere.
Historien bak kabalen
Navnet Klondike knytter kabalen til gullrushet i Klondike-området i Canada på slutten av 1890-tallet. Kabalen ble beskrevet i regelsamlinger tidlig på 1900-tallet, men nøyaktig hvem som fant den opp, er ikke kjent.
Fram til 1990 var den én av mange kabaler. Så ble den verdens mest spilte kortspill.
Windows-kabalen
Da Microsoft lanserte Windows 3.0 i mai 1990, fulgte det med et lite kabalspill. Det var ikke ment som underholdning alene.
De fleste brukere hadde aldri brukt en datamus. Å dra et kort fra én kolonne til en annen lærte dem klikk-og-dra, og å dobbeltklikke et kort opp i grunnbunken lærte dem dobbeltklikk. Kabalen var i praksis en kamuflert bruksanvisning.
Programmet var skrevet av Wes Cherry, som laget det som praktikant hos Microsoft sommeren 1988. Kortmotivene ble tegnet av Susan Kare, som også sto bak de originale Macintosh-ikonene. Cherry mottok aldri royalties for spillet.
Siden har kabalen ligget installert på godt over en milliard maskiner, og det er grunnen til at «kabal» og «7’er kabal» i praksis er blitt synonymer i dagligtale.
Beslektede kabaler
| Kabal | Slik skiller den seg |
|---|---|
| Freecell | Alle kortene ligger synlige fra start, og du har fire frie plasser til mellomlagring. Nesten alle opplegg er løsbare. |
| Edderkoppkabal | To kortstokker og et helt annet mål: du bygger komplette sekvenser fra konge til ess innenfor samme sort. |
| Yukon | Ligner på 7’er kabal, men uten reservebunke, og du kan flytte kortgrupper som ikke er sortert. |
| Pyramiden | Du fjerner kortpar som til sammen blir 13, i stedet for å bygge sekvenser. |
Vil du prøve noe annet enn klassikeren, finnes det en oversikt over forskjellige kabaler med ulik vanskelighetsgrad. Er du ute etter en kabal der flaks betyr mindre, er freecell et naturlig neste steg, mens edderkoppkabal gir en betydelig større utfordring.
Og skal du fordrive tid alene med kortstokken, finnes det flere kortspill for 1 enn bare kabaler.
Kildehenvisninger
Reglene, tallene og de historiske opplysningene i artikkelen er kontrollert mot følgende kilder:
- Blake & Gent — The Winnability of Klondike Solitaire and Many Other Patience Games, forskningsartikkel om løsbarhet
- ResearchGate — sammendrag av Solvitaire-studien med konfidensintervaller
- Kabalen.no — norske regler for 7’er kabal
- 123kortspill.no — regler og oppsett for syverkabalen
- Norske kortspill — Syver-kabalen: regler og varianter
- The Strong National Museum of Play — Microsoft Solitaire, bakgrunn og betydning
- Solitaire Association — Klondike: rules and strategy
Sist kontrollert: juli 2026.
Vanlige spørsmål om 7’er kabal
Er 7’er kabal og Klondike det samme?
Ja. 7’er kabal, syverkabalen, Klondike, Windows-kabal og vanlig kabal er alle navn på nøyaktig samme kabal.
Hvor mange kort ligger på bordet ved start?
28 kort fordelt på sju kolonner, og 24 kort i reservebunken. Til sammen 52.
Hva kan legges i en tom kolonne?
Bare en konge, eller en sekvens som begynner med en konge. Andre kort kan ikke plasseres der.
Kan jeg flytte flere kort samtidig?
Ja, så lenge sekvensen allerede er bygget nedover i verdi med vekslende farge.
Kan jeg ta et kort tilbake fra grunnbunken?
I den vanlige varianten ja. Noen spiller strengere og lar kort som er sendt opp bli liggende.
Går alle kabaler opp?
Nei. Rundt 18 prosent av oppleggene er umulige å løse uansett hvor godt du spiller.
Hvorfor er tre-kort-varianten så mye vanskeligere?
Fordi bare det øverste av hver tredje kort er tilgjengelig. To av tre kort blir liggende utilgjengelige hver gang du går gjennom bunken.