Kortspill som mattetrening – slik lærer barn tall og regning gjennom lek

In this doc the article’s sections sit one level below «Article». When pasting into WordPress, use # for sections and ## for subsections, as the brief specifies.

En vanlig kortstokk koster lite, tar nesten ingen plass og finnes i de fleste hjem. Den kan likevel være et av de enkleste verktøyene for å gi barn mer trening med tall, uten at det føles som skolearbeid.

Når barnet sammenligner kort, teller poeng eller leter etter kort som til sammen blir ti, øver det på akkurat de ferdighetene matematikken bygger på. I denne artikkelen ser vi på hvorfor kortspill og matematikk passer så godt sammen, hva forskningen sier, og hvilke kjente spill som trener hvilke ferdigheter.

Hvorfor kortspill og matematikk passer så godt sammen

En vanlig kortstokk består av 52 kort fordelt på fire sorter: hjerter, ruter, kløver og spar. Hver sort har kort fra ess til konge, og i mange spill får kortene en fast tallverdi.

Det betyr at kortstokken i praksis er en liten tallinje. Barnet ser tallsymbolet, ser like mange symboler på kortet og får en konkret opplevelse av at for eksempel sju er mer enn fire.

Kortspill har også regler, turer og poengtelling. Alt dette krever at barnet holder oversikt, planlegger og tenker logisk. Det er ferdigheter som går igjen i matematikkfaget gjennom hele skoleløpet.

Ferdighetene barnet trener uten å merke det

• Tallgjenkjenning: å kjenne igjen sifrene og koble dem til riktig navn.
• Mengdeforståelse: å forstå at tallet 6 står for seks ting. Dette kalles ofte antallsforståelse.
• Sammenligning: å avgjøre hvilket tall som er størst eller minst.
• Addisjon og subtraksjon: å legge sammen og trekke fra, ofte som hoderegning.
• Mønstre og sortering: å ordne kort etter farge, sort eller rekkefølge.
• Strategisk tenkning: å vurdere hvilket trekk som lønner seg.
• Arbeidsminne: å huske hvilke kort som er spilt, og hva man selv har på hånden.

Hva sier forskningen?

Flere studier har sett på om korte, lekbaserte spilløkter faktisk kan styrke barns tallforståelse.

I en amerikansk studie fra 2020 ble 76 førskolebarn fra familier med lav inntekt delt tilfeldig i tre grupper. To grupper spilte kortspill med tall, og én gruppe spilte et kortspill med former og farger. Hvert barn spilte i fire økter på rundt 15 minutter.

Barna som spilte tallspillene, ble bedre til å kjenne igjen tall. Barna som spilte et spill der de sammenlignet hvilket kort som var høyest, ble i tillegg bedre til å sammenligne tallstørrelser. Forbedringene holdt seg fortsatt åtte uker senere.

En senere studie fra 2022 ga et mer nyansert bilde. Her spilte 86 barn på rundt fem år kortspill hjemme sammen med foreldrene i seks uker. Barna som spilte tallspillet, ble ikke målbart bedre i tall enn barna som spilte et formspill.

Forskerne fant derimot store forskjeller i hvordan familiene snakket sammen mens de spilte. Hvor mye de voksne og barna snakket om det de faktisk så på kortene, hang sammen med hvor mye barna lærte.

Hva betyr dette for foreldre?

Kortspill er ikke en snarvei til bedre mattekarakterer. Forskningen tyder likevel på at korte, jevnlige spilløkter kan gi en reell gevinst, særlig for de yngste.

Samtalen rundt bordet ser ut til å bety mye. Det hjelper når den voksne sier tallene høyt og spør «hvilket kort er størst?». Det hjelper også å la barnet forklare hvorfor det valgte et kort.

Kortspill som trener ulike matematiske ferdigheter

Mange av de mest kjente familiespillene har en tydelig matematisk side. Flere av dem er også forklart i vår oversikt over enkle kortspill, som passer godt hvis dere er nye i kortspillverdenen.

Tabellen viser hvilke ferdigheter noen klassiske spill trener. Alderen er bare veiledende, fordi barn utvikler seg i ulikt tempo.

Krig – sammenligning av tall

Kortstokken deles likt mellom to spillere. Begge snur det øverste kortet samtidig, og den som har høyest kort, tar begge.

Hvis kortene er like, blir det «krig»: hver spiller legger ett eller flere kort med baksiden opp og snur så et nytt kort. Den som har høyest kort da, vinner hele bunken.

For eldre barn kan spillet gjøres vanskeligere ved at hver spiller snur to kort og legger dem sammen. Det blir en enkel og rask addisjonstrening. Senere kan dere gange de to kortene i stedet.

Tiervenner – finn par som blir ti

«Tiervenner» er tallpar som til sammen blir 10, for eksempel 3 og 7 eller 4 og 6. Begrepet brukes ofte i begynneropplæringen i matematikk.

Fjern billedkortene og legg et rutenett med kort med forsiden opp på bordet. Esset teller 1. Barnet leter etter to kort som blir ti til sammen, og tar dem. En tier kan tas alene. Tomme plasser fylles med nye kort fra bunken.

Spillet kan spilles alene som en slags kabal, eller på tur med flere spillere. Den som har flest kort til slutt, vinner.

Vri åtter – farger, tall og regler

I vri åtter skal spillerne bli kvitt kortene sine. Man må legge et kort i samme sort eller med samme verdi som kortet på toppen av bunken. Åttere er spesialkort, og den som legger en åtter, kan bestemme en ny sort.

Spillet trener tallgjenkjenning og sortering. Det gir også øvelse i å følge regler og planlegge hvilke kort man bør spare på.

Kasino – addisjon og planlegging

Kasino er et klassisk spill med mye hoderegning. Spillerne kan ta kort fra bordet som har samme verdi som kortet de spiller, eller flere kort som til sammen blir den verdien.

Billedkortene får vanligvis tallverdier: knekt er 11, dame er 12 og konge er 13. Esset teller ofte 1 eller 14. Barnet må hele tiden regne ut hvilke kombinasjoner som er mulige, og det gir mye addisjon på kort tid.

Kabal – rekkefølge og sortering

I 7-kabal skal kortene bygges i rekker fra konge og nedover, med vekslende rød og svart farge. Til slutt skal de sorteres i bunker fra ess til konge innenfor hver sort.

Det trener tallrekkefølge, både forover og bakover. Fordi barnet spiller alene, er kabal også fint for barn som liker å jobbe i sitt eget tempo.

Slik får du mest læring ut av spillestunden

Læringen i kortspill skjer best når spillet først og fremst oppleves som moro. Noen enkle grep kan likevel gjøre spillestunden mer lærerik.

• Si tallene høyt. «Du har ni, jeg har fem. Hvor mye mer har du?»
• La barnet telle poengene. Poengtelling gir naturlig trening i addisjon.
• Tilpass kortstokken. For de minste kan det være lurt å fjerne billedkortene, slik at bare tallkortene fra 1 til 10 er med.
• Hold øktene korte. Studiene over brukte økter på rundt et kvarter. Det er ofte nok.
• Spør om strategi. «Hvorfor valgte du det kortet?» får barnet til å sette ord på tankene sine.
• Unngå press. Feil skal være en naturlig del av spillet, ikke noe som rettes hele tiden.

Tilpass spillet etter alder

Når kortspill ikke er nok

Kortspill er et godt supplement, men det erstatter ikke undervisningen på skolen. Hva elevene skal kunne på hvert trinn, er beskrevet i læreplanen i matematikk for 1.–10. trinn fra Utdanningsdirektoratet. Fra 1. august 2026 gjelder en ny versjon av denne læreplanen.

Noen barn strever over tid med regning, selv om de får mye trening hjemme. Det kan vise seg ved at leksene tar mye lengre tid enn forventet, at barnet unngår faget, eller at læreren ser hull i grunnleggende ferdigheter.

Da er det lurt å snakke med kontaktlæreren først. Mange vurderer også leksehjelp i tillegg. Det kan for eksempel være kommunens gratis tilbud på skolen, frivillige ordninger eller en fast privatlærer. Hvilken form som passer best, avhenger av om barnet trenger arbeidsro, daglig trening eller tett oppfølging i ett bestemt fag.

Kortspillene kan fortsatt ha en fin plass ved siden av. Ti minutter med Krig eller Tiervenner etter middag gir tall-trening uten bøker og skjermer, og gir dessuten tid sammen rundt bordet.