Gris er et av de første kortspillene norske barn lærer. Reglene tar to minutter å forklare, og en runde er over på like lang tid.
Men det er ett poeng nesten alle får feil første gang: du skal ikke rope. Her får du en grundig gjennomgang av gris kortspill regler — fra oppsett til det avgjørende tommelsignalet.
Hva er Gris?
Gris er et samle- og reaksjonsspill. Du bytter kort rundt bordet til du har fem kort i samme farge.
Da legger du tommelen på bordet — så diskré som mulig.
De andre må oppdage det og gjøre det samme. Sistemann får en bokstav i ordet G-R-I-S. Får du alle fire, er du ute — og til slutt er det én igjen som er «grisen».
Spillet handler like mye om å følge med på de andre som på egne kort. Det er nettopp derfor det fungerer så godt for barn.
Viktig: hva betyr «farge»?
I norsk kortspråk betyr farge hvilken sort kortet tilhører — kløver, spar, ruter eller hjerter.
Det betyr ikke rød eller svart.
Dette er verdt å presisere, for det er grunnen til at spillet går opp: det finnes 13 kort i hver farge. Hadde «farge» betydd rød eller svart, ville fem like vært altfor lett.
Begreper du møter underveis
- Giver: Spilleren som stokker og deler ut kortene.
- Trekkbunke: Kortene som blir liggende igjen midt på bordet.
- Å sende videre: Å gi ett kort til spilleren ved siden av deg.
- Signalet: Tommelen på bordet — det diskré tegnet på at du har fem like.
Dette er verdt å få rett før dere starter. I Gris samler du fem kort i samme farge, og farge betyr én av disse fire:
Derfor går spillet opp: med 13 kort i hver farge er fem like fullt mulig å samle. Hadde «farge» betydt rød eller svart, ville det vært 26 kort i hver — og altfor lett.
Utdelingen: hvorfor får én spiller seks kort?
Alle spillere får 5 kort
Spilleren til venstre for giveren får ett ekstra — og starter byttingen
Derfor spriker kildene: noen sier fem kort, andre seks. Begge deler stemmer delvis. Alle får fem — det sjette kortet finnes bare for å sette byttet i gang, og sendes videre med en gang.
Gris kortspill regler: oppsettet
Du trenger bare én vanlig kortstokk. Jokerne tas ut.
| Detalj | Beskrivelse |
|---|---|
| Antall spillere | 3–8 |
| Kortstokk | Vanlig 52-kortstokk, uten jokere |
| Kort til hver | 5 |
| Alder | Fra ca. 6 år |
| Varighet | 10–30 minutter |
| Mål | Å slippe å bli «grisen» |
Slik gjør dere klar:
- Stokk kortstokken og velg en giver.
- Del ut fem kort til hver spiller.
- Gi spilleren til venstre for giveren ett kort ekstra — altså seks kort.
- Legg resten i en bunke midt på bordet, med baksiden ned.
Alle setter seg slik at de kan se hverandres hender og bevegelser. Det er en del av spillet.
Hvorfor får én spiller seks kort?
Dette forvirrer mange, og det er grunnen til at noen kilder sier «fem kort» og andre «seks».
Svaret: alle får fem. Spilleren til venstre for giveren får ett ekstra for å sette byttet i gang — vedkommende må sende ett kort videre med en gang.
Etter det har alle fem kort igjen, hele runden gjennom.
Hvordan spiller man Gris?
Først: se på kortene dine og bestem deg for hvilken farge du vil samle. Velg den du allerede har flest av.
Så begynner byttingen:
1. Spilleren med seks kort starter.
Vedkommende velger ett kort å bli kvitt og sender det til spilleren til venstre.
2. Neste spiller tar imot.
Du ser på kortet, og velger så ett kort fra hånden din å sende videre.
3. Slik går det rundt bordet.
Alle sender og mottar kontinuerlig. Du har alltid fem kort mellom hver gang.
Det går fort, og det er meningen. Byttingen stopper ikke opp for å vente på noen.
Regelen som hindrer at spillet låser seg
Hva om det samme kortet bare går rundt og rundt fordi ingen vil ha det?
Da gjelder denne regelen: har et kort gått hele runden og kommet tilbake til deg, sier du «Dette kortet har jeg hatt før» og viser det til de andre.
Bekrefter alle at de har sett det, legges kortet nederst i bunken på bordet, og du trekker et nytt.
Sier noen derimot «Den har jeg hatt hele tiden», får du ikke bytte. Kortet blir hos deg.
Nei — du skal ikke rope «gris»
Dette er den vanligste misforståelsen om spillet, og den ødelegger hele mekanikken.
Rope «GRIS!» høyt
Da vet alle det samtidig. Ingen trenger å følge med, og spillet mister poenget sitt.
Tommelen stille på bordet
Så ubemerket som mulig. De andre må oppdage det selv — det er hele spillet.
- Du har fem kort i samme farge. Du sier ingenting.
- Du legger tommelen stille på bordkanten, så diskré du klarer.
- De som oppdager det, legger sin egen tommel ned.
- Sistemann til å få tommelen ned får en bokstav.
Merk: den som fikk fem like «vinner» ikke — vedkommende slipper bare bokstaven. I Gris finnes det ingen vinner per runde, bare en taper. Derfor lønner det seg å se opp fra egne kort og studere ansiktene rundt bordet.
Tommelen — spillets viktigste øyeblikk
Her er regelen alle bør få rett.
Når du har fem kort i samme farge, skal du ikke si noe.
Du legger stille tommelen på bordkanten, så ubemerket du klarer.
Poenget er at de andre skal oppdage det selv. Derfor lønner det seg å se på ansiktene og hendene rundt bordet, ikke bare på egne kort.
Slik går det videre
Så snart noen oppdager tommelen, legger de sin egen tommel på bordet.
Det sprer seg rundt bordet — og den siste som får tommelen ned, får en bokstav.
Merk: den som fikk fem like «vinner» ikke. Vedkommende slipper bare bokstaven. I Gris finnes det ingen vinner underveis, bare en taper per runde.
G – R – I – S
Bokstavene deles ut i rekkefølge:
| Antall tap | Du har |
|---|---|
| 1. gang | G |
| 2. gang | G-R |
| 3. gang | G-R-I |
| 4. gang | G-R-I-S — du er ute |
Når du har hele ordet, er du ute av spillet. Spillet fortsetter til bare én spiller står igjen uten fulle bokstaver.
Den siste som er igjen, har vunnet. Eller rettere sagt: alle andre har tapt.
Varianten: fire like
Store norske leksikon beskriver også en offisiell variant av spillet.
Her deler dere ut alle kortene jevnt mellom spillerne, i stedet for fem hver. Det gjør ingenting om noen får ett kort mer enn andre.
Byttingen foregår på samme måte, men målet er nå å samle fire kort med samme verdi — fire åttere, fire konger, og så videre.
Den første som klarer det, legger kortene stille ned. De andre må følge etter, og sistemann taper.
| Standardvarianten | Fire like-varianten | |
|---|---|---|
| Kort til hver | 5 | Alle kortene fordeles |
| Mål | Fem kort i samme farge | Fire kort med samme verdi |
| Signal | Tommel på bordet | Legge kortene stille ned |
Du finner spillet beskrevet hos Store norske leksikon, som er Norges største fagfellevurderte oppslagsverk og eies av de norske universitetene.
Vanlige husregler
Gris har ingen offisielle regler i den forstand at ingen utgiver eier spillet. Varianter er derfor vanlige:
| Husregel | Hva den gjør |
|---|---|
| Seks kort | Alle får seks, og målet er seks like |
| Ulike tegn per farge | Kløver = klø deg i håret, hjerter = hånd på hjertet, og så videre |
| Nesegrisen | Sistemann får en svart flekk på nesa i stedet for en bokstav |
| Supergris | Taperen må herme etter en gris |
| Straffeoppgave | Taperen synger, danser eller løser en oppgave |
| Flere kortstokker | Ved mange spillere, for å ha nok kort |
Ingen av disse er «riktigere» enn andre. Bli enige før dere starter.
Enkle tips
- Bestem farge tidlig. Se på hånden din med en gang og velg den fargen du har flest av. Å skifte underveis koster deg dyrt.
- Se opp, ikke ned. Nybegynnere stirrer på egne kort. Det er der bokstavene kommer fra.
- Hold pokerfjes. Blir du ivrig når det nærmer seg, avslører du deg.
- Følg med på nabospilleren. Sender de deg mange av samme farge, samler de sannsynligvis noe annet.
- Vær rolig med tommelen. Slenger du hånden ned, ser alle det med én gang. Poenget er å være diskré.
- Ikke signaliser for tidlig. Tell kortene dine igjen før du legger tommelen ned. Feilsignal er pinlig — og noen husregler straffer det.
Hvor kommer Gris fra?
Gris er et folkespill. Det har ingen kjent oppfinner og ingen utgiver — det har spredt seg muntlig, fra generasjon til generasjon.
Spillet er beslektet med internasjonale spill i samme familie, blant annet Pig og Spoons i engelsktalende land. I Spoons brukes skjeer midt på bordet i stedet for tommelen: den som ikke får tak i en skje, taper.
Navnet kommer trolig rett og slett av at taperen blir kalt «grisen». I Danmark finnes en lignende variant der spar 6 kalles «Grisen».
Fordi spillet aldri har vært utgitt kommersielt, finnes det ingen fasit på reglene. Det er derfor husreglene varierer så mye fra familie til familie.
Vanlige spørsmål om Gris
Skal man rope «gris» høyt?
Nei. Dette er den vanligste misforståelsen. Du legger tommelen stille på bordet, så ubemerket som mulig. Roper du, ødelegger du hele poenget.
Hvor mange kort får hver spiller?
Fem. Spilleren til venstre for giveren får ett ekstra for å starte byttingen.
Betyr «farge» rød og svart?
Nei. Farge betyr kløver, spar, ruter eller hjerter. Det finnes 13 kort i hver.
Hvor mange kan spille?
Tre til åtte spillere. Er dere flere, bruk to kortstokker.
Vinner den som først får fem like?
Nei. Vedkommende slipper bare å få en bokstav. I Gris finnes det ingen vinner per runde — bare en taper.
Hva skjer hvis samme kort går rundt og rundt?
Har kortet gått hele runden, sier du «Dette kortet har jeg hatt før», viser det, og bytter det med et nytt fra bunken.
Hva om jeg legger tommelen ned ved en feil?
Det finnes ingen offisiell regel. Mange familier gir en bokstav for feilsignal — avklar før dere starter.
Kort oppsummert
Gris er et enkelt, sosialt kortspill for 3–8 spillere som passer perfekt for barn fra seksårsalderen.
Det viktigste å huske: du samler fem kort i samme farge (kløver, spar, ruter eller hjerter), og når du har dem, legger du tommelen stille på bordet. Du roper ikke.
Sistemann til å reagere får en bokstav. Fire bokstaver, og du er grisen.
Vil du lære flere klassiske kortspill? Se oversikten vår over populære kortspill for flere spill du kan lære på minutter.


